Alexander Kiellands plass

Alexander Kiellands plass er et smalt, kileformet friområde som ligger avgrenset av viktige kommunikasjonsårer midt i Oslo. Det ble opparbeidet som park i 1920-årene, men etter år med manglende vedlikehold og forfall var det modent for rehabilitering på slutten av 1990-tallet.

Grindaker AS ble engasjert av Oslo kommune for fullstendig omprosjektering av parken. Landskapsarkitekten har tilstrebet et åpent og oversiktlig parkrom med få elementer, men likevel med stor variasjon og spenning. Hovedgrepet består i en forsterkning av parkens ramme og indre rom, en deling av arealet i en plass og en park, og en gjendiktning av Ilabekken som en serie vannfall og vannspeil.

Trær midt i parken er fjernet for å bringe inn mer lys og eksisterende trerekker rundt parken er supplert for å fremheve parkrommets form. Geometriske plantefelt med lave busker og stauder er lagt ut som monokrome tepper i en skrå plenflate.

Parkens øvre del er hevet til nivå med tilliggende gater. Her er det anlagt en urban plass, som ivaretar viktige gangforbindelser. Plassen rommer et fonteneanlegg som blikkfang og motstøy til trafikken, og en presis plenflate med opphøyde sittekanter og benker.

Fortau langs Uelandsgate er gjort om til ny gang- og sykkelveg, som er trukket inn i alléen i parken. Den har fått egen belysningsarmatur montert til master som også holder strekkwirelys for gate. Vann i bevegelse er iscenesatt med undervannslys.

Bærekraft
Anlegget er bygget dels ved gjenbruk av masser, og med leire som tettingsmateriale, uten plastmembran.

Opprinnelig idé om å hente Ilabekken opp i dagen, fra kulvert 10-12 meter under bakken, er foreløpig ikke gjennomført.

Videre er planen at overflatevann fra de nærmeste gatene skal ledes gjennom anlegget og i framtida ikke belaste kloakknettet. Se også nettsiden www.arkitektur.no under Miljø, der NABU Norske Arkitekter for bærekraftig utvikling, har lagt ut prosjekter med bærekraft som profil.