Planarbeidet inkluderer regulering, oppfyllingsplan i 3D og detaljering av terreng og vegetasjon. Målet er at Langøya igjen skal bli en fritidsdestinasjon i Oslofjorden. Første delområde skal gjøres tilgjengelig for besøkende juni 2017. Resten av deponiene avsluttes og lukkes fram mot 2030 – og stadig større deler av øya gjøres tilgjengelige.
En del forutsetninger ligger til grunn for tilbakeføring av terreng over avfallsdeponiene. Over avfallet legges et tetningslag med leire og et frostsikringslag med kalkstein. Det er ikke anledning til å plante trær over deponikroppen. Det må heller ikke bli stående vann som kan trenge ned gjennom sikkerhetslaget, og overflaten må ha en bestemt utforming med tanke på avrenning. I tillegg grenser områdene med avfallsdeponier opp mot eksisterende naturvernområde på Langøya. Det etterstrebes i stor grad å bruke jordmasser fra øya, samt frø- og plantemateriale tilpasset flora og fauna i naturreservatet.
For å gi de besøkende en variert opplevelse av området vil den monotone formen som deponikroppen har brytes opp av terrengformer, store steiner, oppstikkende fjell og buskvegetasjon. Et utkikkstårn inspirert av en gammel historisk bygning på Langøya, Tordenskiolds krutthus, skal oppføres på et av de høyeste punktene på øya.
Andre øyer i Oslofjorden er inspirasjonskilde – og det skal etableres kalkrike arter som man også finner i naturreservatet. Materialet på toppen av deponiet er knust kalkstein, og med et tynt jordlag oppå, vil dette på sikt gi den fine kalkengvegetasjonen som opprinnelig finnes på øyene.